Trygg silikon? Slik skiller du godt fra dårlig

Silikon har blitt det foretrukne materialet i alt fra bakeformer til babybestikk. Men visste du at det finnes store kvalitetsforskjeller, og at ikke all silikon er like trygg å varme opp?

Du har sikkert hørt det før: «Silikon er trygt.» Og det stemmer – i utgangspunktet. Silikon er laget av silisium (et av de vanligste grunnstoffene i jordskorpen), oksygen, karbon og hydrogen. Det er fleksibelt, tåler ekstreme temperaturer, og brytes ikke ned til mikroplast slik vanlig plast gjør.

Men der stopper den enkle fortellingen. For silikon er ikke bare silikon. Akkurat som «økologisk» og «naturlig» kan bety vidt forskjellige ting avhengig av hvem som bruker ordene, dekker «matgodkjent silikon» et overraskende bredt kvalitetsspekter. Og når materialet brukes til noe som varmes opp og kommer i kontakt med maten din – eller barnets mat – er det verdt å vite hva du faktisk får. (Er du i gang med å gjøre kjøkkenet renere generelt? Da kan du også like guiden vår til en plastfri og giftfri oppvask.)

To verdener: Hvordan silikon herdes

Nøkkelen til å forstå silikonkvalitet ligger i hvordan materialet herdes, altså hvordan det går fra en myk masse til den faste, bøyelige formen vi kjenner. Det finnes to hovedmetoder, og de gir ganske forskjellige resultater.

Peroksidherdet silikon – den billige standarden

Den mest utbredte metoden bruker peroksidbaserte kjemikalier som katalysator. Problemet? Prosessen etterlater biprodukter – små mengder ketoner, aldehyder og alkoholer. Det er disse som gir den karakteristiske «gummi-lukten» når du åpner en ny bakeform. Selv om såkalt etterherding kan fjerne mye, er det vanskelig å eliminere restene fullstendig. Over tid, og særlig ved oppvarming, kan sporene migrere ut i maten.

Platinumherdet silikon – den rene varianten

Platinumherdet silikon (også kalt addisjonskuret) bruker platina som katalysator. Den store forskjellen? Platina er en ekte katalysator som ikke forbrukes i prosessen, og ikke etterlater kjemiske biprodukter. Resultatet er et renere, luktfritt og smaksnøytralt materiale med bedre rivestyrke og lengre levetid. Det er denne typen som brukes i medisinske produkter som katetre og slanger – og i det beste babyutstyret.

Hva sier forskningen om det som migrerer ut?

Ny forskning har gjort det mulig å sette konkrete tall på forskjellene.

En studie publisert i 2025 testet platinumherdede bakeformer med og uten etterherdingsbehandling. Resultatet var slående: Etterherdede former slapp ut 9,5 mg/kg sykliske siloksaner i første bakesyklus, mot 153 mg/kg uten etterherding. Det er over 16 ganger mer.

Samme år publiserte Health Canada en omfattende studie der de testet 25 silikonprodukter kjøpt i vanlige butikker. Alle inneholdt målbare mengder sykliske siloksaner. Under baking ved 177 °C migrerte gjennomsnittlig 105 µg/g siloksaner inn i maten, og konsentrasjonen i inneluften nådde 646 µg/m³.

Men det viktigste funnet? Etter bare tre brukssykluser var migrasjonen redusert med rundt 95 %. Nye silikonprodukter avgir altså mest de aller første gangene.

Hva er egentlig sykliske siloksaner? D4, D5 og D6 er klassifisert av ECHA som stoffer med svært høy bekymring (SVHC) på grunn av mistanke om hormonforstyrrende effekter – i samme kategori som flere av stoffene vi har skrevet om i artikkelen vår om hormonforstyrrende stoffer. De tyngre variantene (D7–D16) er enda dårligere utforsket, noe som gjør dem til en usikkerhetsfaktor snarere enn en avklart risiko.

En tysk studie fra 2019 testet 14 silikonbakeformer – fra Tyskland, Italia og Kina – og fant at fire av dem overskred tyske veiledende grenseverdier for innendørs luftkvalitet under baking. Produkter som ble gjenbrukt viste derimot vesentlig lavere nivåer.

LFGB vs. FDA: Ikke alle sertifiseringer er like strenge

Hvis du har sett merkene «FDA-godkjent» eller «LFGB-sertifisert» på silikonprodukter, kan det være fristende å tro at de betyr det samme. Det gjør de ikke.

FDA (USAs mattilsyn) setter regler som produsenter forventes å følge, men FDA inspiserer eller sertifiserer ikke forbrukerprodukter direkte. Testene fokuserer på generell kjemisk migrasjon, og både peroksidherdet og platinumherdet silikon kan passere.

LFGB er vesentlig strengere. Det er den tyske iverksettingen av EUs matkontaktregelverk, administrert av BfR (Bundesinstitut für Risikobewertung). LFGB krever testing for tungmetaller, flyktige organiske forbindelser, polysykliske aromatiske hydrokarboner – og sensorisk evaluering. Det betyr at produktet verken kan avgi smak eller lukt til maten. Det er en test de fleste billige silikonprodukter stryker på.

LFGB krever også at flyktige stoffer utgjør under 0,5 % av materialvekten. En spansk studie viste at billige former overskred denne grensen med 2–4 ganger.

I praksis betyr dette at LFGB-sertifiserte produkter nesten alltid er laget av platinumherdet silikon med skikkelig etterherding, rett og slett fordi det er nødvendig for å bestå de strenge testene.

Fire ting du bør se etter

1. Se etter «platinumherdet» eller «platinum-cured» på emballasjen. Hvis produsenten bruker platinumherding, sier de det nesten alltid – det er et salgsargument. Står det ingenting om herdingsmetode? Da er det sannsynligvis peroksidherdet.
2. Prioriter LFGB-sertifisering. «Kniv og gaffel»-symbolet indikerer at produktet har bestått de strengeste europeiske testene for matkontaktmaterialer. FDA alene er et minstekrav, ikke et kvalitetsstempel.
3. Gjør klemtesten. Klem og vri på silikonen. Blir den hvit i knekken? Da inneholder den fyllstoffer – billige tilsetningsstoffer som reduserer kvaliteten. Ren silikon holder fargen.
4. Lukt på produktet. Platinumherdet, etterkuret silikon er tilnærmet luktfri rett ut av esken. En sterk kjemisk eller «gummiaktig» lukt er et signal om restprodukter fra herdeprosessen.

Hva bør du styre unna?

Billige, umerkte silikonprodukter fra uverifiserte nettbutikker – særlig de som verken oppgir herdingsmetode, produksjonsland eller sertifiseringer.

«BPA-fri» på en silikonemballasje er meningsløst. BPA er ikke en del av silikonens kjemiske formel i utgangspunktet – det er markedsføring, ikke kvalitetsdokumentasjon. (Vil du forstå hvorfor BPA og andre bisfenoler faktisk er problematiske – og hvor de virkelig gjemmer seg? Les artikkelen vår om bisfenoler.)

Vær også oppmerksom på silikonprodukter med kraftige farger fra ukjente produsenter. Syntetiske fargestoffer kan inneholde stoffer som ikke testes i standard migrasjonstester.

Slik «brenner du inn» ny silikon

Uansett kvalitetsnivå viser forskningen at det lønner seg å forbehandle nye silikonprodukter:

• Varm formen tom i stekeovnen på 200 °C i ca. 30 minutter med god ventilasjon. Gjenta 2–3 ganger.
• Hold temperaturen under 220 °C for matkontakt – selv om materialet tåler mer, øker migrasjonen over dette.
• Fettholdig mat (smørkaker, muffins) trekker ut mer siloksaner enn magrere deiger.
• Former med stor overflate i forhold til matvolum – som muffinsformer – avgir mer enn flate bakematter.

Derfor valgte vi MiniKoioi

Da vi skulle finne silikonprodukter til barnemat og babyutstyr for Menti Verdi, var kravlisten ganske enkel – og ganske kompromissløs: Platinumherdet silikon. LFGB-sertifisert. Testet av uavhengige laboratorier. Produsert med full åpenhet om materialer.

MiniKoioi oppfyller alt dette. Produktene er laget av 100 % premium matgodkjent silikon – platinumherdet – og produseres av søsterselskapet DOH Silicon Kauçuk i Bursa, Tyrkia, med nullutslippsproduksjon. Hvert produkt og hver fargevariant testes separat av SGS og Intertek.

I stedet for syntetiske fargestoffer bruker MiniKoioi naturlige pigmenter fra plante- og fruktekstrakter. Alle matkontaktprodukter har bestått smaks- og lukttester – bekreftet smaksnøytrale og luktfrie. Hele produktlinjen for barnebestikk og spiseutstyr er sertifisert etter EN 14372, den europeiske sikkerhetsnormen for spiseutstyr til barn, og bærer CE-merking.

For oss handler det ikke om å finne det billigste alternativet. Det handler om å kunne stå inne for det vi selger – med forskning, sertifiseringer og full åpenhet om materialer.

Se utvalget fra MiniKoioi i nettbutikken →