Er BPA-fri plast egentlig bedre? Dette sier forskningen

Introduksjon: Jakten på den «trygge» plasten

I over et tiår har forbrukere blitt lært opp til å se etter «BPA-fri»-merket på alt fra tåteflasker til matbokser. Bisfenol A (BPA) ble raskt kjent som "skurken" i plastverdenen etter at studier koblet stoffet til hormonforstyrrelser, fertilitetsproblemer og utviklingsforstyrrelser hos barn.

Presset fra bevisste forbrukere førte til at industrien i stor grad faset ut BPA. Men plasten må fortsatt ha sine unike egenskaper – den skal være klar, slitesterk og varmebestandig. Løsningen ble ofte å bruke andre kjemikalier fra samme familie. Spørsmålet som nå brenner i forskningsmiljøene er: Har vi bare byttet ut ett problem med et annet?

Hva er egentlig BPA – og hvorfor ble det forbudt?

BPA står for bisfenol A. Det er et industrikjemikalie som primært brukes til å lage polykarbonat (en hard, klar plast) og epoksyharpiks (brukt som belegg på innsiden av hermetikkbokser). Problemet oppstår når kjemikaliet ikke bindes fullstendig til plasten, eller når plasten brytes ned over tid.

Kjemisk lekkasje (migrasjon) skjer spesielt ved:

• Oppvarming (mikrobølgeovn eller oppvaskmaskin).
• Kontakt med fettrike matvarer (ost, kjøtt).
• Kontakt med syreholdige matvarer (tomatsaus, sitrus).
• Slitasje og riper i materialet.

Dette har ført til at EU og norske myndigheter har innført strenge grenseverdier, og et totalforbud mot BPA i tåteflasker til spedbarn ble innført allerede i 2011.

Bisfenol S og F: Ulv i fåreklær?

Når en vannflaske merkes som «BPA-fri», betyr det kun at den ikke inneholder akkurat bisfenol A. For å oppnå de samme mekaniske egenskapene, brukes ofte Bisfenol S (BPS) eller Bisfenol F (BPF).

Forskning tyder på at BPS og BPF kan være like hormonforstyrrende som BPA, da de har en svært lik kjemisk struktur. — Rochester & Bolden, Environmental Health Perspectives (2015)

En omfattende systematisk gjennomgang av 32 studier (Rochester & Bolden) viste at BPS og BPF har østrogenlignende effekter i cellestudier. I noen tilfeller viste BPS seg å være mer stabil enn BPA, noe som betyr at den kan vare lenger i miljøet og i kroppen før den brytes ned.

Hvorfor er hormonforstyrrende stoffer farlige?

Hormonsystemet vårt er kroppens interne kommunikasjonsnettverk. Selv mikroskopiske mengder av kjemikalier som "ligner" på hormoner (østrogen-etterlignere) kan sende feil signaler til cellene våre. Dette er spesielt kritisk under tre faser i livet:

1. Fosterutvikling: Hormoner styrer hvordan organer og hjernen utvikles.
2. Pubertet: Endringer i hormonsystemet er avgjørende for normal modning.
3. Graviditet: Både mor og barn er avhengige av en presis hormonbalanse.

Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) inkluderte i 2023 BPS (4,4'-sulphonyldiphenol) på listen over stoffer med «svært høy bekymring» (SVHC) på grunn av dets reproduksjonstoksiske og hormonforstyrrende egenskaper.

Praktiske grep for en giftfri hverdag

Hvis du vil minimere eksponeringen for bisfenoler, er her de mest effektive grepene du kan ta i dag:

• Bytt ut plastmatboksen: Velg glass eller rustfritt stål. Disse materialene er inerte og lekker ingenting til maten.
• Sjekk kaffekoppen: Mange "reisekrus" i plast kan lekke kjemikalier når de fylles med kokende kaffe. Velg keramikk eller isolert stål.
• Vær obs på hermetikk: Kjøp gjerne hakkede tomater på kartong eller glass i stedet for boks, da mange bokser fortsatt har bisfenolholdig belegg.
• Aldri varm plast i mikro: Selv om den er merket «microwave safe», betyr det kun at plasten ikke smelter – ikke at den ikke lekker kjemikalier.

Ofte stilte spørsmål om BPA-fri plast