Sminke på TikTok: Er det trygt for barn og unge?

Sminketrender på TikTok: Hva inneholder egentlig produktene barn og unge bruker?

TikTok-trendene lover perfekt «glow» – men eksperter advarer om at 10–20 sminkeprodukter om dagen kan utsette barn og unge for en cocktail av problematiske stoffer. Her er det du trenger å vite.

Sminkerutinene som flommer over TikTok ser imponerende ut: Primer, foundation, concealer, pudder, bronzer, blush, highlighter, øyenskygge, eyeliner, mascara – gjerne i 10–20 lag. «Get ready with me»-videoene har blitt en daglig rutine for mange barn og tenåringer, og trenden har de siste årene skapt bekymring blant forskere og forbrukerorganisasjoner i hele Norden.

I april 2025 slo Forbrukerrådet alarm i en NRK-sak om at mange av produktene som trender blant unge inneholder stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende – stoffer som per i dag er lovlige, men som kan være problematiske for barn i utvikling.

Det er et viktig budskap. Men hva betyr det egentlig? Og hva kan du gjøre med det? La oss se på hva forskningen faktisk viser.

Hva er egentlig problemet med sminke og unge?

Problemet handler ikke om ett enkelt produkt. Det handler om mengde, kombinasjon og sårbarhet.

Mengde

Når en tenåring følger en TikTok-rutine med 10–20 produkter daglig, eksponeres huden for hundrevis av kjemiske ingredienser – mange av dem gjentatte ganger, i forskjellige produkter.

Kombinasjon: Cocktaileffekten

Hvert enkelt stoff er gjerne risikovurdert alene. Men vi vet lite om hva som skjer når mange stoffer virker på kroppen samtidig. Dette kalles cocktaileffekten, og det er et av de store kunnskapshullene i dagens kjemikalieregulering.

Den danske Miljøstyrelsen har i flere prosjekter vist at kombinasjonen av flere hormonforstyrrende stoffer i hverdagsprodukter kan utgjøre en risiko – selv når hvert enkelt produkt isolert sett vurderes som trygt. Forskere illustrerer dette med formelen 0 + 0 + 0 = 7: Tre stoffer i «ufarlige» mengder kan til sammen gi en målbar effekt.

Sårbarhet

Barn og unge er ikke ferdig utviklet. Hormonsystemet er i en kritisk fase, særlig i puberteten. Som Forbrukerrådet påpeker: Jo yngre du er og jo lavere kroppsvekt, jo lavere er tålegrensen for kjemisk eksponering.

Hvilke stoffer bør du kjenne til?

Her er stoffgruppene eksperter og myndigheter trekker fram som spesielt relevante i kosmetikk:

PFAS – «evighetskjemikaliene»

PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) brukes for å gjøre sminke vannfast, langtidsholdbar og smudge-proof. En studie publisert i Environmental Science & Technology Letters (2021) fra University of Notre Dame testet over 230 kosmetikkprodukter i USA og Canada. Resultatene var oppsiktsvekkende: 56 prosent av foundations og øyeprodukter, 48 prosent av leppeprodukter og 47 prosent av mascaraer inneholdt høye nivåer av fluor – en indikator på PFAS.

PFAS brytes nesten ikke ned, verken i miljøet eller i kroppen. De kalles derfor «evighetskjemikalier». Forskning har koblet PFAS til nyrekreft, testikkelkreft, skjoldbruskkjertelsykdom, høyt blodtrykk, lav fødselsvekt og immunforstyrrelser hos barn.

I desember 2025 publiserte forskere ved Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet resultater fra Vekststudien, basert på data fra 1 200 bergenske barn. De fant en sammenheng mellom PFAS-nivåer i blodet og senere pubertet – hos både gutter og jenter.

Les også: Slik kjenner du igjen PFAS i skjønnhetsprodukter →

Hormonforstyrrende stoffer

WHO og UNEP definerer hormonforstyrrende stoffer som kjemikalier som kan endre funksjonen til hormonsystemet og føre til uønskede helseeffekter. I sin rapport fra 2013 omtalte de dette som en global trussel mot helse og miljø.

I kosmetikk forekommer mistenkt hormonforstyrrende stoffer blant annet som konserveringsmidler (visse parabener), UV-filtre (som oxybenzone og 4-MBC), antioksidanter (BHA), og duftstoffer. Det danske Forbrugerrådet Tænk har identifisert 41 slike stoffer som fortsatt er lovlige i kosmetikk, men som har vist hormonforstyrrende effekter i dyreforsøk.

Miljødirektoratet understreker at fostre er spesielt sårbare i perioder der hormonstyrte organer utvikles, og at det også er mistanke om at slike stoffer kan påvirke stoffskifte, nervesystem og immunforsvar.

Les også: Hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk: hva du bør vite →

Allergifremkallende duftstoffer

Syntetisk parfyme i kosmetikk kan bestå av hundrevis av enkeltstoffer, ofte gjemt bak samlebetegnelsen «parfum» eller «fragrance» på ingredienslisten. EU har identifisert en rekke duftstoffer som kan utløse kontaktallergi – noe som kan gi livslange plager.

Forbrukerrådets test av barnesminke og leppepomader (2021) fant parfymestoffer i 28 av 30 produkter. Ingen fikk toppkarakter. Flere inneholdt også mistenkt hormonforstyrrende stoffer.

Les også: Skjulte stoffer i parfyme: En enkel guide →

Men er det ikke strenge regler i Norge og EU?

Jo, absolutt. Kosmetikk i Norge og EU reguleres av EUs kosmetikkforordning (nr. 1223/2009), som forbyr og begrenser bruk av en lang rekke helseskadelige stoffer. Hvert produkt skal ha en ansvarlig person i EU og en sikkerhetsvurdering før det settes på markedet. Vitenskapelige vurderinger utføres av SCCS (Scientific Committee on Consumer Safety).

Men regelverket har noen begrensninger som er verdt å kjenne til:

Stoffer vurderes enkeltvis. Grenseverdier settes for hvert enkelt stoff, men tar sjelden hensyn til at vi eksponeres for mange stoffer fra mange kilder samtidig – altså cocktaileffekten. EU har anerkjent problemet og arbeider med å innføre en ekstra sikkerhetsfaktor (Mixture Assessment Factor), men dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt.

Det kan ta 5–10 år fra et stoff mistenkes til det eventuelt forbys. I mellomtiden er det lovlig å bruke. Lilial, et duftstoff som ble forbudt i EU i 2022, er et eksempel – det ble brukt i mange år etter at forskerne slo alarm.

Forskningen er i stor grad basert på voksne. Vi vet lite om effektene av langvarig, daglig eksponering på barn og unge i vekst.

Hva kan du gjøre? Fem konkrete tips

Det å bry seg om hva produktene inneholder, handler ikke om å bli redd eller slutte med sminke. Det handler om å ta informerte valg.

1. Færre produkter = lavere eksponering. Den enkleste måten å redusere risikoen på, er å bruke færre produkter. En enkel rutine med 3–4 nøye utvalgte produkter er noe annet enn en daglig 15-stegs rutine.

2. Se etter tredjepartssertifiseringer. COSMOS Organic/Natural stiller strenge krav til hvilke ingredienser som er tillatt, inkludert forbud mot syntetisk parfyme, silikoner, PFAS og en rekke andre problematiske stoffgrupper. Sertifiseringen innebærer uavhengig kontroll – det er ikke produsenten selv som godkjenner.

3. Lær deg noen varselsignaler på ingredienslisten. Ord som «PTFE», «perfluoro-» eller «polyfluoro-» indikerer PFAS. «Parfum» eller «fragrance» uten nærmere spesifikasjon kan bety hundrevis av ukjente stoffer. BHA, BHT og visse parabener (som propyl- og butylparaben) er mistenkt hormonforstyrrende.

4. Vær ekstra skeptisk til «long-wear» og «waterproof» uten sertifisering. Langvarig holdbarhet og vannfasthet oppnås ofte ved hjelp av fluorkjemikalier eller silikoner.

5. Bruk verktøy for å sjekke produkter. Apper som INCI Beauty eller EWGs Skin Deep-database lar deg skanne produkter og se ingrediensvurderinger raskt.

Det finnes alternativer som faktisk fungerer

Det er fullt mulig å bruke sminke som gir god dekning, holdbarhet og fine farger – uten PFAS, hormonforstyrrende stoffer eller syntetisk parfyme.

Hos Menti Verdi har vi gjort jobben med å plukke ut sminke fra produsenter som dokumenterer hva de bruker – og like viktig, hva de ikke bruker. Vi fører blant annet merkene Charlotte Bio, Eclo Beauty, BAIMS, PuroBio og Charly Baron – alle med formuleringer uten PFAS, syntetisk parfyme og hormonforstyrrende stoffer, og de fleste med COSMOS Organic- eller COSMOS Natural-sertifisering.

Det vi ser etter når vi vurderer produkter:

• Tredjepartssertifiseringer som COSMOS Organic, der et uavhengig organ har kontrollert at ingredienskravene er oppfylt.
• Fullstendig INCI-gjennomgang, der vi kontrollerer at produktene er frie for PFAS, ftalater, formaldehydavgivere og syntetisk parfyme.
• Europeisk produksjon med sporbare ingredienser og dokumenterte prosesser.

Se hele sminkeutvalget her →

For deg som er gravid eller ønsker ekstra trygghet, har vi en egen guide til trygg sminke under graviditet.

Poenget er ikke å skremme – men å gjøre det enklere å velge

TikTok-trendene forsvinner ikke med det første, og det er heller ikke poenget. Sminke er kreativitet, selvuttrykk og glede. Men når Forbrukerrådet, kjemikere og forskere samstemt peker på at den samlede kjemikaliebelastningen er for dårlig kartlagt – særlig for barn – er det verdt å lytte.

Det enkleste du kan gjøre akkurat nå, er å bytte ut noen av hverdagsproduktene med alternativer der noen allerede har sjekket ingrediensene for deg.

Hos oss har vi gått gjennom alt – fra ingredienslister til sertifiseringer – slik at du kan være trygg på at det du velger, faktisk er bedre for både deg og miljøet.

Kilder

• NRK (2025): TikTok flommer over av sminketips – eksperter bekymret for problematiske stoffer i kosmetikk
• Whitehead et al. (2021): Fluorinated Compounds in North American Cosmetics, Environmental Science & Technology Letters
• NRK (2025): Ny studie viser at miljøgifter fører til senere pubertet (Vekststudien, UiB/FHI)
• University of Notre Dame (2022): PFAS in Cosmetics – Best Paper Award
• WHO/UNEP (2013): State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals
• Forbrukerrådet (2025): Slik unngår du uønskede kjemikalier i hverdagen
• Forbrukerrådet (2021): Test av sminke og leppepomader til barn
• Forbrugerrådet Tænk: 41 hormonforstyrrende stoffer i personlig pleje
• Miljøstyrelsen (DK): Cocktaileffekter og hormonforstyrrende stoffer
• Miljødirektoratet (NO): Hormonforstyrrende stoffer på prioritetslista
• COSMOS-standard: cosmos-standard.org
• EUs kosmetikkforordning: Forordning (EF) nr. 1223/2009

Artikkelen er skrevet av Menti Verdi – en norsk nettbutikk for rene, sertifiserte og trygge hverdagsprodukter. Les mer om oss og våre kvalitetskrav.